Tony Samara Intervju:
Spørsmål og Svar

Har du noensinne hatt en meget dyp åndelig opplysende opplevelse?

Dette er et interessant spørsmål og ettersom jeg underviser i åndelige tradisjoner bør det mene at jeg har kjennskap til og forstår nok til å kunne overføre dette til mennesker som oppsøker meg, som møter meg tilfeldig, som arbeider sammen med meg eller de som opplever dette ved å arbeide på samme vis.

For det første så føler jeg meg ikke komfortabel med ordet; opplysende, fordi dette vanligvis er tydet av vestens mennesker og samfunn generelt som om noen har oppnådd noe, og som mener at på et bestemt nivå finnes tvetydighet, en separasjon, mellom den opplyste og den ikke-opplyste. Jeg tror at vi alle er født med en naturlig følelse av frihet som til en hver tid er med oss. På et vis er vi alle opplyste, vi har rett og slett glemt denne delen av oss selv ettersom andre aspekter av oss selv er blitt mer framtredende i vår bevissthet.

Altså, i alle åndelige tradisjoner, inkludert den jeg selv arbeider med, er der en for-trinlighet av det jordiske, eller egoet, som tildeler en følelse av frihet som ikke er en normal dagligdags opplevelse blant verdens befolkning i dag. Jeg tillegger denne opplevelsen ingen merkelapp fordi med en gang du gjør det skaper det igjen ideer i bevisstheten (hvis disse ideene er der allerede av en eller annen grunn), som derfor fjerner oss fra den virkelige opplevelsen. Å verdsette hver opplevelse er det primære mål i denne åndelige disiplin og da først begynner vi å verdsette oss selv i dybden - som en som har liv.

Jeg tror at vi alle har meget dype åndelige opplevelser, men de er meningsløse hvis de ikke har et referansepunkt. Dette referansepunkt blir mer og mer bevisst ved stadig bruk. Denne bevissthet blir stadig utvidet og på et tidspunkt til et nivå hvor oppmerksomheten strekker seg forbi den ordinære beskaffenhet av jordiske opplevelser de fleste mennesker har i dag. Dette referansepunkt er ikke, etter min mening, dramatisert i et øyeblikk, men er heller en kontinuerlig prosess hvor veksten på et gitt tidspunkt har økt forbi begrensningene som vi har som individer og som tar oss til de ytterste grenser av frihet som noen vil beskrive som en opplysende opplevelse. På dette stadium blir de jordiske referansepunktene foreldet ettersom den utvidete oppmerksomhet tar oss forbi disse jordiske begrensninger som danner slik tvetydighet.

Så, til svaret på ditt spørsmål om jeg er opplyst? Egentlig, den eneste måten å vite dette med sikkerhet på er at du er opplyst nok til å kunne føle det samme om den personen du stiller spørsmålet til. Hvis du ikke har et slikt referansepunkt må det endelige forhold være basert på fortrolighet. Ikke at jeg sier om meg selv at jeg er opplyst, men heller at arbeidet mitt skal gi deg anledning til å erfare denne følelsen av å være opplyst. Mange mennesker som har arbeidet sammen med meg sier om meg at jeg skaper forvirring ettersom det ikke er noen tilbørlig dogme eller enkel veiledning som kan hjelpe oss til å se kompleksiteten og samtidig simpelheten av å bli "opplyst". Denne forvirring er i sin enkelhet tenkemåten til de mennesker som søker en forståelse av å være opplyst og at det på en eller annen måte er forvirrende for dem ettersom de ikke kan sette en merkelapp på det som jeg driver med.

Målet er til slutt for oss alle å bli opplyst ettersom vi alle like, vi er alle èn.

Ser du på deg selv som en åndelig mester/lærer?

Ja, jeg glør det. Og derfor det intense arbeid som pågår omkring denne åndelige disiplin. Det er ikke bare en helbredende teknikk eller en måte for selv-forbedring eller bare en åndelig modalitet slik som Reiki eller Tai Chi. Jeg arbeider med mennsker som en slags veiviser. Noen vil kalle meg en åndelig mester. I den tradisjon jeg arbeider bruker jeg ikke slik terminologi, men det vil ha samme mening som en slik tittel. Igjen må jeg understreke at mitt mål er at hver person skal ha en direkte opplevelse heller en at jeg overbringer denne kunnskap i form av et dogme. Dette vil ofte medføre utfordringer i ens sinn da en prøver å danne og forme ideer fra erfaringer til realiteter for å unngå ett nærgående forhold med dette øyeblikket - og selve livet. Denne måten å være på er ikke helt normal og skaper en form for uro, som vårt sinn liker å tolke som "noe" som i sitt bud prøver å rettferdiggjøre sin egen foreldet tilværelse i det øyeblikket. Ettersom jeg ikke henvender meg til denne delen av personen (dets ego), men heller til personen direkte, blir personens oppfattning av mester/lærer smulder hen i tvil og forvirring om hvem eller hva jeg egentlig er. For meg er det handlingen som taler, ikke merkelappene.

I ditt tilfelle er dette en slags rettning eller en tradisjon?

Ja. Noen vil si at jeg arbeider innenfor sjamanismen, men dette er ikke sant. Andre vil hevde at jeg arbeider som en Buddhist. Dette er heller ikke sant. Selv om jeg i mine yngre dager arbeidet som en Zen mester og etterpå sammen med Sjamanene i Amazonas og Andes fjellene, opplevde jeg mitt eget frihetens øyeblikk da jeg var cirka 27 og det kan ikke sammenlignes med noen av disse tradisjoner selv om noe av terminologien kan være den samme i begge tradisjoner. Min åpenbaring var mest påvirket av en spirituell lærer som levde i India i det forrige århundre, men var ikke i live i det fysiske rom da jeg var 27. I denne tradisjonen, hvis utspring går tilbake til menneskets opprinnelse er følelsen av enhet essensen i det som skaper vår verden. Som jeg oppfatter det så vil enhver kultur prege de sosiale og personlige forestillinger følte jeg derfor selv å måtte bevege meg fullstendig vekk fra Hindu- og Buddhistiske aspekter og heller fremheve den særskilte opplevelsen for individet fri for kulturelle, sosiale og andre slike begrensninger slik at det jeg gjør er åpent for alle og enhver uavhengig av religiøse, sosiale aller andre tilslutninger. Det er mange mennsker som følger andre tradisjoner og har åndelige lærere som de mener at deres vei også gir dype, åndelige tradisjoner og jeg ser ikke at det er noen grunn til konflikt i dette. Begrepet åndelige lærer betyr ofte at du er bundet av denne lærers bestemte regler. Jeg har ingen slike dogmer, men overlater fullstendig til individets bevissthet om å velge for seg selv. Her vil mange hevde at jeg er ingen åndelig mester siden jeg ikke gir spesifikke ritualer og nok klare retningslinjer slik at det blir lettere å følge denne disiplin. Den eneste forventningen jeg har fra de som arbeider sammen med meg er at de har en enestående iherdighet i å utvikkle sin egen bevisshet.

Er det bånd mellom deg og Buddhismen?

Ja. Jeg ble først meget oppmerksom på det åndelige gjennom Buddhistiske tradisjoner. Ettersom mine foreldre ikke var særlig interessert i disse tingene når jeg var 15 gikk jeg selv ut og oppdaget både Tibetansk Buddhisme til å begynne med og til slutt Zen Buddhisme som vidunderlige metoder som hjalp meg å nå lengre en det som var mulig for meg i mine normale omgivelser. Derfor levde jeg i mange år i et Zen Buddhist kloster med en Zen mester fra Japan. Dette hadde stor innflytelse på hvordan jeg oppfattet verden (i alle fall i mine yngre år) så derfor er stille meditasjon en viktig del av det arbeidet jeg gjør. Jeg har en dyp respekt for Buddhismen. Som så ofte er fred og konflikt løsninger innfor Buddhist og Jain tradisjoner mer viktig i det dagligdagse liv enn i andre religioner. Dette er et annet aspekt i min åndelige lære, at utviklingen av bevisstheten finner sted når fred er oppfattet i hverdagen ettersom krig og andre konflikter tar fra oss opplevelsen at vi alle er èn.

På verdensbasis hvor mange mennesker følger deg på ett vis?

Dette er umulig å tallfeste og jeg finner ikke dette så viktig å vite ettersom dedikasjon og tilknytning er mye mer viktig for meg en numerisk tilslutning. Når jeg allikevel sier dette så vet jeg at vi, i henhold til vår e-post liste, har omtrent 16000 adresser, men siden jeg ikke tar meg av dette praktiske aspektet så vet jeg ikke hvor mange som er seriøst tilknyttet eller bare interesserte.

Hvor viktig er det for deg å tjene penger?

Jeg mener personlig at penger ikke er viktig ettersom mine krav er enkle. Hva de fleste mennesker ønsker på bruke penger til finner jeg ganske uinteressant. Så jeg er ikke så interessert i å tjene penger på den tradisjonelle måten i våre samfunn, men når jeg sier dette så er jeg uenig i en hver filosofi som sier at veien til dypere, åndelige opplevelser er gjennom fattigdom, askese og fornektelse av våre materielle behov. Jeg føler helt ok med å være millionær, fra middelklassen eller fra arbeiderklassen i å kunne følge denne åndelige disiplin. Jeg fremhever for de som arbeider for meg at dette pengekonseptet er en ide som noen mennesker blir fanget opp av, enten ved å jage etter den eller frykter den og at slike konsept er begrensende og trenger å bli undersøkt.

Hvordan er din åndelige organisasjon organisert?

Dette er et mysterium for noen, selv for de mest dedikerte organisatorene innen min organisasjon. Hvordan tingene faller på plass sier de er et mysterium ettersom vi har få arbeidere og i så måte altfor mange ting å gjøre. Men til slutt, og fram til nå, så har alt gått bra. Jeg er meget forsiktig når det gjelder organisasjoner og ofte innen min egen organisasjon vil jeg forandre på ting slik at det synes uforståelig og upraktisk og det forhindrer at mine samarbeidspartnere ikke blir opphengt i organisatoriske ideer. I mitt arbeid, til og med i ett kontor eller andre deler av organisasjonen vil jeg at vi skal bruke vår erfaring som åndelige lærere heller enn å prøve å oppnå en perfekt organisasjon. Denne tilsynelatende kaotiske fremgangsmåte virker ganske frustrerende på noen mennesker.

Hva er dine åndelige og dypere mål?

Mitt dypeste mål er at vi alle husker hvem vi er. Personlig føler jeg ikke at jeg trenger å gjøre det ettersom jeg tror at det fremtidige mål er en ide laget av mennesker som ønsker at ting skal forandres heller enn dem selv. Derfor min avsmak for politikk og meget nidkjære personer i sitt kall. Jeg føler at det er mer viktig å åpne våre sinn og hjerter til alle slik at vi kan forstå deres personlige dybde og særegenhet slik at vi med denne sammensatte forståelse kan bistå denne personen heller enn å forandre verden. Mine åndelige mål er ikke begrenset derfor omfavner jeg dem som en del av det større bilde.

Hva slags mennesker kommer til deg?

Alle slag. Politikere, musikere, kunstnere, skuespillere, mødre, fedre, tenåringer, bestemødre, bestefedre, barn, postfunksjonærer, osv kommer til meg. Listen er endeløs.

Hvorfor stopper noen med å arbeide sammen med deg?

Jeg er ikke klar over at noen har gjort det, men de har vel kommet til en blindvei i utviklingen av deres bevissthet som rettferdiggjør at det er bedre å slutte samarbeidet med meg for de grunner de har kreert. Jeg har full forståelse for en slik beslutning og venter til de velger å komme tilbake. Mitt arbeid er meget forvirrende og vil ofte utfordre de dypeste aspekter (som jeg kaller programmer) som vi bygger omkring oss som en slags rustning og når denne blir med dyktighet skrellet vekk da vil mange komme til det sted hvor de ikke lenger kan fortsette. Men dette sted er bare midlertidig ettersom utviklingen av den menneskelige bevissthet ikke kan stoppes.

Hva er forskjellen mellom din organisasjon og en sekt?

Jeg forstår egentlig ikke hva en sekt er. Jeg vil ikke beskrive meg selv som en organisasjon eller en sekt. I all enkelhet vil jeg si at vi omfavner livet som det er og bringer med oss en dypere følelse av samhørighet. Noen vil bruke ordet sekt i nedsettende betydning og jeg er sikker på at de gjør det for å føle seg bedre, men heller prøve å forstå forskjellene mellom ikke bare åndelige tradisjoner, men også mennesker. Dette er ikke for å si at det ikke forekommer feilinformerte åndelige forkynnere som bruker sin karisma, kunnskap eller annen personlige aspekter til deres eget beste. Dermed vil deres sekt utvikle seg uten kontroll og begrensninger, uten differensiering og overlegenhet heller enn å omfavne alle mennesker med ekte følelser både på det åndelige og dagligdagse plan. Når jeg sier dette vil jeg fremheve at det er mange såkalte sekter hvor mennesker bare praktiserer ett eller annet annerledes som er regnet som normalt og vi kaller det; vegetarianisme, pasifisme og andre uvanlige sedvaner som vi i vår vestlige samfunn kaller med forskjellige navn, som sekt, kult osv.

Hva er essensen i ditt budskap?

Essensen i mitt budskap er å ha utholdenhet, tillit og en dyp tilslutning til utviklingen av menneskets bevissthet.

Hva gjør deg spesiell?

Er jeg spesiell? Jeg betrakter meg selv ikke som spesiell i det hele tatt og vil ofte foretrekke å være blant de enkle tingene her i livet, (som for eksempel å være i haven, spasere i skogen, hygge meg med familien, osv.) i stedet for å være ansvarlig for å kjøre et program. Mange forteller meg at det å være i min nærhet er meget nyttig åndelig sett, men også i det praktiske liv. Ofte sitter jeg med mennesker her på mitt kontor og det inspirerer på ett vis, en bevissthet om at livet er meget verdifullt og at spesielle er ikke de ytre aspekter i livet men heller dybden i øyeblikket.

Hva er du redd for?

Jeg skjønner egentlig ikke spørsmålet. Frykt kommer av et begrenset sinnsperspektiv, eller en tolkning av dette begrensede perspektiv gjennom kroppen eller det rent følelsesmessige, eller gjennom dyp åndelig smerte. Alt dette er en del av alle menneskers erfaringer så det blir vanskelig for enhver å si hva de er redd for, ettersom de ofte ikke vet egentlig hva de frykter. Jeg sier ofte at selv om jeg lever i en menneskekropp er mitt referansepunkt ikke fra det ståstedet så derfor har jeg helt annerledes livs regler å leve etter.

Hva syns du om likesinnede mennesker som deg og deres åndelige grupper?

Jeg har ikke kommet i kontakt med likesinnede mennesker ettersom jeg hele tiden er fullstendig fokusert på min vei. Jeg har hørt om mange åndelige lærere, mestere og noen opplyste personer og disse personene gjør akkurat det samme som meg, men bruker andre metoder eller forskjellig vinkling, men i virkeligheten meget likt. Jeg gir intet omdømme av disse gruppene ettersom jeg er av den mening at desto flere opplyste mennesker det finnes i verden. Derfor; desto flere som strever mot utviklingen av menneskehetens bevissthet desto bedre er det. Jeg tenker egentlig på ingenting siden tanker involverer menneskets hjerne som ofte er opptatt av å måle seg opp mot andre perspektiver. Denne målingen, eller dualismen kreerer hengivenhet til bestemte ideer og fra denne hengivenheten bedømmer vi hva som er rett, hva som er galt, hva er ens, hva som ikke er så ens. Hvis du har forskjellige regler blir disse tingene bare et teater og du velger å se på heller en å delta.

Hvorfor skulle noen velge å følge deg?

Jeg tror ikke at noen skal følge meg i ordets betydning. Jeg tror at alle skal følge sin egen indre stemme. De skal ha tillit til seg selv og bruke meg som veileder og referansepunkt når nødvendig. Jeg vil også fremheve at i deres tillit til den åndelige disiplin ligger en forståelse til å bli fullstendig lidenskaplig i deres søken etter frihet.